Rimi-gründer og Høyre-sponsor Stein Erik Hagen har fått fortjent oppmerksomhet på grunn av den skatten han ikke betaler.
Selv om også de store partiene på venstresida fører valgkamp uten å sette kravet om rettferdig skatt høyt på dagsordenen, har bl.a. VG beskrevet hvor usedvanlig skatteheldig Rimi-Hagen var i fjor høst. Men sannheta om hvilke politikere som hjalp ham, er ikke blitt kjent.
Finansminister Per Kristian Foss (H) foreslo i fjor høst en ny ordning for beskatning av aksjeutbytte og gevinst ved aksjesalg. Det kalles kapitalinntekt, men det er mer riktig å si at det er kapitalistens inntekt fra andres arbeid. RVs enkle syn er at slik inntekt skal beskattes etter samme regler som en lønnstakers inntekt fra eget arbeid.
Nyordninga som Foss foreslo, betyr at personer for framtida skal betale skatt av aksjeutbytte. Dette er et framsteg, i alle fall på papiret, selv om skatten ikke er høy.
Men Foss ville ha et viktig unntak: Både inntekter fra aksjeutbytte og fra gevinst ved aksjesalg skal fortsatt være helt skattefrie, hvis det er et aksjeselskap som får inntekten. I praksis blir det slik: Hvis hjelpepleier Kari Jensen mottar aksjeutbytte, må hun betale skatt. Men om hun oppretter «Kari Jensen AS» og lar dette selskapet eie aksjene, blir inntekten skattefri. I praksis er dette eksemplet litt søkt, for verken hjelpepleier Kari Jensen eller arbeidskameratene hennes eier noe særlig av aksjer Og om de skulle gjøre det, oppretter de neppe aksjeselskap for å slippe unna skatt.
I Stortinget var det enighet om nyordninga med skatt på aksjeinntekter. Men mange som er skattelovskyndige, mener den praktiske virkninga blir liten.
Norske skatteregler er fortsatt et villniss der de rikeste på lovlig vis kan slippe unna det meste. Etter at ny lov var vedtatt, sa skatteekspert og professor Terje Hansen til Bergens Tidende at han regnet med «at alle med formue over hundre millioner kroner har tilpasset seg det lenge varslede skattesystemet, og jeg har vanskelig for å tro at noen av disse vil komme til å betale noe særlig utbytteskatt».
Hansen sa rett ut at det var noen som hadde forregnet seg:
«Den politiske venstresiden har nok forventninger om at aksjonærmodellen skal beskatte kapitalinntektene til de virkelig rike. De vil nok i stedet oppleve århundrets skattemessige illusjon.»
Men det stopper ikke der. Per Kristian Foss syntes ikke at dette var nok! I Norge er det jo vanlig at lover bare gjelder for framtida. At en lov ikke skal ha tilbakevirkende kraft, er en selvfølgelig del av rettssikkerheten Men i denne saken mente finansministeren det var nødvendig med et unntak. Han foreslo i fullt alvor at den nye skattefritaksregelen for aksjeselskapers inntekt fra aksjer, skulle gis tilbakevirkende kraft fra 26. mars 2004!
Og tro det eller ei: Både SV, Ap og Sp syntes dette var så fint at de stemte for at loven skulle gjelde fra åtte måneder før den ble vedtatt!
I flere valgdebatter - som riktignok ikke har fått medieomtale - har jeg spurt de kommende regjeringspartiene om hvorfor de gjorde dette. Hittil har jeg ikke fått svar.
Som allerede nevnt: Dette får ingen direkte betydning for hjelpepleier Kari Jensen og hennes kolleger, ettersom de ikke har organisert seg som aksjeselskap. Men for Rimi-Hagen er det helt annerledes. Han gjorde nemlig et skikkelig kupp da han i fjor solgte aksjene i Ica-konsernet. Ifølge medieomtalen i fjor høst ble gevinsten på rundt 6 milliarder kroner. Da Hagens familieselskap Canica AS solgte, var dette skattepliktig med 28 prosent.
Hagen må derfor ha vært spent på om Per Kristian Foss ville få med seg et stortingsflertall på å gjøre de 6 milliardene skattefrie.
Det er jo ingen dagligdags affære at Stortinget vedtar at en ny lov skal ha tilbakevirkende kraft. Men da finanskomiteen var ferdig med saken, kunne han puste lettet ut. Både SV, Ap og Sp syntes dette var helt greit. De stemte for at endringa av skattelovens § 2-38 skulle gjelde fra 26. mars 2004, slik at Rimi-Hagens selskap fikk en skattegave på 1.750 millioner kroner. Det er det dobbelte av Oslo kommunes årlige utgifter til sosialhjelp Den ene rike fikk altså dobbelt så mye økonomisk støtte som det sosialkontorene ga til drøyt 20.000 fattige.
Den skatten Hagen-selskapet slapp å betale, ville vært mer enn nok til å finansiere bygging av alle de barnehagene Oslo manglet ved opptaket i år.
Det kunne jo vært et poeng for barnehagepartiet SV.
Det er ikke første gang at Stortinget gir bort skattegaver i milliardklassen. Noe liknende skjedde i 1996. Jeg var med i finanskomiteen som da behandlet nye regler for rederibeskatningen. Etter iherdig lobbyvirksomhet fikk Rederiforbundet full klaff.
Stortingsflertallet fant opp en ny type skattelette. Rederne fikk anledning til å putte såkalt «utsatt skatt» i rederikassa i stedet for i statskassa. Utslagene varierte fra reder til reder. For Bergesen-gruppen betydde dette at 1224 skattemillioner kroner i 1996 ble omgjort fra utgift til inntekt! For å si det med Bergesen-styrets egne ord:
«Etter inntektsføring av utsatt skatt fremkommer en netto skatteinntekt i perioden på kr. 1.224 mill. og et resultat etter skatt på 1.603 mill»
I 1996 stemte både RV, Ap og SV imot denne milliardgaven. Hadde jeg vært på Stortinget høsten 2004, ville jeg også stemt imot den enda større skattegaven til Rimi-Hagen.
Og kommer RV inn på det nye Stortinget, vil vi foreslå fjerning av den nye fritaksregelen som gir et helt urimelig skattefritak for Hagen og mange andre. Jeg oppfordrer Ap, SV og Sp til å snu og bli med på en slik lovendring.